KI gjør at folk mister jobben, oversvømmer verden med slopware, introduserer sikkerhetshull i alt og ødelegger de vakreste stedene som ennå finnes på internett. Noen dager liker jeg teknologien, men noen dager - åh. Brenn skiten.
KI gjør at folk mister jobben, oversvømmer verden med slopware, introduserer sikkerhetshull i alt og ødelegger de vakreste stedene som ennå finnes på internett. Noen dager liker jeg teknologien, men noen dager - åh. Brenn skiten.
Det er verdt å sende inn klage, tenker jeg. Eroderingen av NRK tar jeg på største alvor - det bør bli en viktig sak fremover for seriøse parti og politikere.
Utrolig!
Jeg kan legge til en passelig avslutning: jeg digger Oslo 31 august og Thelma. Synes spesielt Thelma er kraftig undervurdert. Der er han inne i spennende territorium. Takk for en fin filmprat
Ja, ser den. Føles ikke organisk og troverdig ut for meg, men skjønner godt at andre tolker/leser den annerledes
Det eksemplifiserer hvordan dette grepet ikke overbeviser alle. Jeg også slet med denne plutselige forståelsen og aksepten av faren
Ja, jeg fikk også den følelsen. Likte mye bedre teksten delt i første innlegget her
Enig! Men det å starte den dialogen via referansene, så er det legitimt å undersøke de koblingene
Ja, jeg har planlagt gjensyn og ser frem til å se om noe har endret seg. Og kanskje man ser etter noe annet
Men her er det bare å ydmykt konstantere at mange har latt seg gripe, men det er ved hjelp av en ideologi i skildringen som ikke griper meg eller stimulerer tankene mine. Det er kun ved å lese filmen som en Antonioni-aktig fremmedgjøring den kan bli spennende, men føler det blir krampeaktig
Her føles Affeksjonsverdi litt aseptisk, harmonisk og 'flat'. Jeg sier ikke at kun Bergman har svaret på hvordan slikt skal skildres, men referansene drar Triers film mot dette idealet. Når han da ikke klarer å opponere mot det eller få det til å krype under huden, så tror jeg det handler om stil
Jeg tror også Ellefsens snakk om Bergman ikke er så dumt: Persona har en direkte visuell referanse i filmen og navnet Gustav Borg må vel være et nikk til Bergmans karakterer i Smultronstället og Vargtimmen. Bergman fanger emosjoner, hat, bitterhet ved dialog men også finurlig regi og instruering.
Ja, ser poenget ditt. Han er en dyktig regissør og filmskaper. Har stor sans for hans tidlige filmer. Jeg tror dette behagelige ikke passer med Affeksjonsverdi. Mise-en-scene er skuffende, det er mye hvitt og lite spenning i bildene. Når Reinsve viser emosjoner, blir jeg stående på utsiden.
Aha, men et merkelig og innfløkt poeng i teksten. Rart at han ikke utbroderte hvorfor det er alvorlig (selv om jeg kan tenke meg frem til hvorfor)
Ice (...) bruker et screeningsverktøy drevet av ChatGPT. Det samme selskapet bak din vennlige chatbot hjelper altså myndighetene med å avgjøre hvem som skal ansettes til deportasjonsrazziaer". Denne delen ga ikke mening for meg. Ansettes? KI-slurv i oversettelsen eller jeg som overser noe?
Jeg tror jeg skjønner poenget ditt, men at film med stor f er en slags motsetning til realisme, er jeg ikke helt med på. Mitt problem med Affeksjonsverdi kontra noen av hans tidligere filmer er at den ikke fanger noe autentisk og menneskelig etter mitt syn. Den er distansert og fjern. Hva fenga deg?
Enig i at Ellefsens kritikk hadde svakheter (de du påpeker), men han hadde også noen gode poeng, for eksempel om estetiseringen i sykehusscenen og hang til forskjønning. Den tabloide vinklingen om flauhet bør ikke vies mer oppmerksomhet. Skulle ønske man hadde en mer ideologisk diskusjon om Trier
Synes dette var en god og ganske fintonet diskusjon av filmen. Jeg har ikke lest noen gode tilsvar som på en god måte forklarer hvordan filmspråket nyanserer eller kompliserer kritikken som har kommet. Har du noen gode tips? All diskusjon av film ønskes velkommen her i hvert fall.
Jeg liker den likevel. Prøver å ta den for hva den er, men skjønner godt de som har problemer med den. Likte du den?
Viser motstand mot fascisme på en ganske navlebeskuende måte (via far/datter-flukt), mens immigranter og andre som er primære mål bare er vage bi-karakterer. Fascismen blir smått komisk/tegneserieaktig. Helt ok grep i en underholdningsfilm, men eskapisme med lånte (politiske) klær.
Flere ting, men én ting er den rare, positive/optimistiske slutten. Etter å ha avslørt den rasistiske,.fascistiske grupperingen som trekker i tråder, dreper, kidnapper og skal utføre eugenikk-fascisme så forlater hun Leo for å demonstrere og "endre" verden. Og det etter hun så vidt har unnsluppet!
Aner jeg flere som ikke hadde sansen for Anora? Den fikk meg til å tvile på Baker som en reflektert filmskaper.
Ja, enig. Men filmen prøver å si noe ektefølt om kommunikasjon, tillit og familie (med tanke på kodespråket, datteren som egentlig er stedatter, og slutten da hun nesten skyter Leo). Men filmen er politisk naiv til det ekstreme. Enig i at den er fengende og fengslende (og ganske morsom)
Utrolig god film!
Dette er kanskje min favoritt Weirfilm! Digger den!
Føler zeitgeisten nå begynner å nærme seg Pasolinis store problem med 70-tallets Italia: fascismen var fortsatt en kraft i landet. Kapitalismen hadde gjort verden uestetisk samt skapt en voksende monokultur, forflatning og konformitet. Kapitalismen som totalitær kraft youtu.be/0TUaRRuPFIY?...
This is a great tip. After these, I think Theorema and Medea could work. I love all his films
Pasolinis "Medea" er fryktelig undervurdert. Fascinerende film som er i en slags dialog med Euripedes skuespill. Kanskje en av Pasolinis mest tilgjengelige filmer
Kosmorama 2026: Denne uken går filmfestivalen Kosmorama av stabelen i Trondheim, med et innholdsrikt og variert program, og i denne saken presenterer vi fem anbefalinger fra utvalget:
Nei, Tørklep, prosjektleder i NRK. Det var ikke derfor.